Kjærlighetens vesen i møte med lidelse

Abstract

In a caring science perspective, this thesis seeks to understand the substance of love in the encounter with suffering. A deeper understanding of the substance of love may contribute to a deeper understanding of how to alleviate suffering. The theoretical perspective is grounded in caring science as it has been developed at the Department of Caring Science, Åbo Akademi University. This thesis has a hermeneutical framework and methodological approach in accordance with the philosophy of Gadamer (2010). The thesis comprises four substudies and a summary section. The results show love as a double sacrificing movement towards reconciliation, forgiveness and responsibility. This movement takes place in a basic pattern consisting of holiness, communion and art. The movement within this pattern constitutes the caritative ethics. Love`s double sacrificing movement towards reconciliation, forgiveness and responsibility is a formative movement in which it is possible to make alleviated suffering evident for the suffering human being. Sacrifice as the double movement of love is characterized as a cleansing process inward, creating the caritative ethos within the holy dimension. This involves realizing the ethical responsibility. Sacrifice involves a wish and will to suffer for the other, moving toward the suffering human being in order to witness by providing care aestically. Suffering may then be given a meaning and thus alleviated. The double sacrificing movement is the basic movement of love, which in its deepest sense mean to give and to receive each other as gifts. As a formation, love`s double sacrificing movement provides the carer with a double responsibility. One is responsible for working on own formation while at the same time being responsible for helping the suffering human being to enter his sacrificing movement and become a unity of body, soul, spirit.

Denne avhandlingen søker forståelse for kjærlighetens vesen i møte med lidelse i et vårdvitenskapelig perspektiv. En dypere forståelse av kjærlighetens vesen kan bidra til at man også får dypere innsikt i hvordan lidelse kan lindres. Det teoretiske perspektivet har sin forankring i vårdvitenskap slik faget er utviklet ved Enheten för vårdvetenskap, Åbo Akademi. Avhandlingen har en hermeneutisk overbygning og metodologisk tilnærming i samsvar med Gadamers (2010) filosofi. Avhandlingen består av fire delstudier og en sammenfattende del. Resultatene viser kjærligheten som en dobbel, ofrende bevegelse mot forsoning, tilgivelse og ansvar. Bevegelsen finner sted i et grunnmønster bestående av hellighet, fellesskap og kunst. Dette utgjør mønsteret i den caritative etikkens bevegelse. Kjærlighetens doble, ofrende bevegelse mot forsoning, tilgivelse og ansvar er en dannende bevegelse som gjør det mulig å gjøre vårdens sak, å lindre lidelse, evident for det lidende mennesket. Offer som kjærlighetens doble bevegelse kommer først til uttrykk gjennom en renselsesprosess innover i mennesket. Den ofrende bevegelsen innover består av forsoning og tilgivelse. I helligheten formes det caritative etos og vårderen innser sitt etiske ansvar. Offer kan da fremstå som et ønske om å lide for andre, og vårderen kan bevege seg utover mot det lidende mennesket og vitne om lidelsen hun ser hos ham ved å utøve vården som kunst. Gjennom denne bevegelsen kan lidelsen få mening og lindres. Den doble, ofrende bevegelsen er kjærlighetens grunnbevegelse, som dypest sett innebærer å gi og ta imot hverandre som gaver. Som en dannende bevegelse gjør kjærlighetens doble, ofrende bevegelse vårderen dobbelt ansvarlig. Vårderen er ansvarlig for å arbeide med sin egen dannelse, men skal samtidig hjelpe det lidende mennesket til å gå inn i sin ofrende bevegelse slik at han kan ta makten fra lidelsen og bygge seg opp til en enhet av kropp, sjel og ånd.